Krystallkuler og teblader er blant de mest kjente metodene innen spådom ved hjelp av natur-gjenstander, men det finnes også mange andre metoder, og alle disse har egne navn.
De fleste navnene slutter på «-manti», som bygger på det greske ordet for spådomskunst (manteia).
Å spå i naturgjenstander kan spores tilbake til sjamanistiske ritualer som er minst 25.000 år gamle. Troen på at en hellig levende ånd finnes i hele naturen er sentral innen sjamanismen, og sjamanene utsetter seg selv for harde fysiske prøvelser for å lære hvordan man kan forstå denne kraften og erkjenne fremtiden.
Her følger en liten oversikt over noen av disse profetiske metodene – både vanlige og litt mer kuriøse:
Apantomanti:
Hvilken betydning møtet med visse dyr har.
Axionmanti:
Spådom ved hjelp av en stein som balanserer på en rødglødende øks.
Floromanti:
Spådom gjennom studiet av planter eller blomster.
Gelomanti:
Spådom ved å tolke hysterisk latter.
Metopomanti:
Gransking av linjene i en persons panne.
Oneiromanti:
Spådom ved hjelp av å tolke nattlige syner og drømmer.
Selenomanti:
Tolking av hvordan månen viser seg og dens faser.
Tyromanti:
Spådom ved hjelp av å studere stivnende ost.
Zoomanti:
Tolkning av rapporter om fabeldyr.