Ingrid Frøiland har spådd siden hun var 22 år, noe som gjør at hun har over 40 års erfaring som spådame.
Hun er en dame full av energi og med en trillende latter. Hun er veldig direkte i sin spådom og liker ikke å være unnvikende eller gå rundt grøten. Ingrid har opparbeidet seg en stor kundekrets selv om hun nesten aldri annonserer for sin spålinje.
Bladet Medium møter Ingrid en solfylt ettermiddag på terrassen hjemme hos henne. Hun er ei blid dame som er lett på foten og har sans for interiør. Det er veldig lyst og trivelig rundt henne, og jeg kommer til dekt bord med kaffe og kaker.
– Livet er som en skolegang mener jeg da, åpner Ingrid med. – Når vi har lært det vi skal, er det ferdig for denne gang. Døden er en del av livet, det må vi huske på!
Ingrid er enke. I mannens begravelse fikk hun beskjed fra den andre siden om at hun skulle være alene i fem år. Det stemte, nesten ganske nøyaktig på datoen også!
Ingrid får mange beskjeder fra den andre siden. Det som skiller Ingrid fra mange andre, er at hun ikke stiller spørsmål om det hun får vite. Hun aksepterer detsom et faktum, og derfor føler hun seg sjelden stresset eller presset. Hun følger sin egen overbevisning om at det som er ment for henne, kommer til å skje.
Kort og kaffegrut
Som 22-åring pleide Ingrid å spå sine venninner og bekjente. Hun spådde både i kaffegrut og i kort.
Den gangen sa jeg til vennene mine at når jeg blir gammel, skal jeg spå på heltid. Det viste seg å være riktig, for det er det jeg gjør nå, ler Ingrid blidt.
Ingrid er veldig glad i jobben sin. Det beste hun kan gjøre er å geleide andre gjennom forskjellige situasjoner.
En ting er i alle fall sikkert. Jeg snakker ikke folk etter munnen. Jeg er tvert imot veldig direkte, og jeg blåser i om noen blir sur av den grunn. Jeg er ikke frekk eller nesevis, bare direkte. Jeg kan jo ikke si noe annet enn det som kortene forteller!
Skal man være troverdig, nytter det vel ikke å snakke folk etter munnen heller? spør jeg.
Det er sant, men ikke bare det. Jeg skal sitte igjen med god samvittighet etter at jeg har gjort mitt beste jeg kunne for å hjelpe vedkommende. Jeg vil ikke kaste blår i øynene på noen som ringer til meg for å få råd eller veiledning. Aldri i livet, kommer det kontant fra damen over bordet.
Til rette og rettssak
Ingrid har funnet igjen mange ting, mennesker og dyr i løpet av sin karriere. En dag kom det en telefon fra en bekymret datter. Faren hennes hadde ikke kommet tilbake etter en tur i fjellet. Ingrid kunne fortelle at faren var i livet, men hadde skadet det ene benet. Det var grunnen til at han ikke var kommet tilbake. Hun beskrev hvor datteren måtte gå for å finne faren sin i god behold. Dagen etterpå ringte datteren tilbake til Ingrid for å takke. Hun hadde funnet igjen faren etter Ingrids beskrivelse, og ganske riktig, faren hadde forstuet ankelen og kom seg ikke hjem.
Det er ikke det eneste eksemplet jeg har. Jeg har funnet igjen mange ting og dyr. Du skjønner, jeg er dyreelsker. Og blomsterelsker, legger hun til. – Jeg bare elsker blomster!
En annen ting jeg fortsatt har til gode å ta feil av, er rettsaker, forsetter Ingrid. – Av alle spørsmålene om rettssaker og arvesaker jeg har fått, har jeg ennå ikke tatt feil. Ingrid smiler bredt.
Det er virkelig moro å få det til. Ingrid stråler. Det er helt tydelig at hun har havnet på rett hylle i livet. Hun storkoser seg med jobben. Hun kunne rett og slett ikke tenke seg å gjøre noe annet.
Åpen kanal
– Hvordan vet du at du får beskjed fra den andre siden, spør jeg spent.
– Det hele begynner med at jeg nullstiller meg. Så åpner jeg meg for å få inn beskjedene jeg skal ha. Den beste måten jeg kan forklare det på, er at det er en «link» fra oven som kommer ned på min venstre skulder. På den måten tar jeg inn informasjon om innringeren som gjør at vedkommende kjenner seg igjen. Dessuten ser jeg i bilder. Jeg ser for eksempel ting om deg, smiler Ingrid lurt.
Det grøsser litt på ryggen, men jeg spør spent hva hun ser.
– Jeg ser at du skal flytte, men ikke ennå. Kanskje om et års tid. Det virker som om du skal kjøpe deg noe, muligens et rekkehus. Du har et barn på rundt 12 år, ser jeg også. Det er ei jente, sier hun. Jenta mi er 10 år, men hun er stor for alderen.
Mest vanlige spørsmål
– Hva er det vanlig at folk spør deg om?
– Egentlig så er alt mulig. Ingrid begynner å ramse opp på fingrene. Det er jobb og karriere, økonomi, kjærlighet og bosituasjon. Likevel kommer det en del spørsmål som jeg ikke liker. Helse og død svarer jeg ikke på. Denne siden av livet kan jeg ikke påvirke, og jeg føler at det ikke er min oppgave å fortelle om det. Det lengste jeg kan strekke meg, er å be vedkommende om å ta vare på seg selv og sove nok for helsas skyld. Men et annet tema som ofte går igjen, er utroskap. Der er det om å gjøre å trå varsomt og si de riktige tingene. Jeg ber rett og slett innringeren følge sin egen intuisjon.
– Selv om jeg ser og svarer på om partneren er utro eller ikke, er det ikke et håndfast bevis, og innringeren slår seg som regel ikke til ro med svaret uansett. Derfor følger jeg magefølelsen. Den tar sjeldent feil.
Stritter ikke imot
Ingrid er virkelig en livlig dame som sprudler og ler mye. Livet er jo ikke alltid like lett, og jeg spør hvordan skal man greie å holde på det gode humøret som Ingrid har.
– Jeg har funnet ut at livet består både av motgang og medgang, svarer Ingrid. – Jeg stritter ikke imot, jeg tar heller livet på strak arm. Jeg får jo hele tiden veiledning fra den andre siden, så jeg er veldig trygg på meg selv og på hva jeg kan. Jeg henger meg ikke fast i ting, jeg simpelthen legger det fra meg og går videre. På den måten blir jeg ikke sittende fast, sier hun.Ingrid vifter lett på beina i kveldsolen.
Hun sitter stille en liten stund og tenker før hun fortsetter. Etter hvert har jeg turt å åpne meg mer. Jeg har fått gode tilbakemeldinger hele veien på det jeg gjør. Blant annet skrøt ikke ukjente Iris Hall veldig av meg da jeg var på kurs hos henne. Jeg fikk med meg gode referanser derfra. Det er klart at det hjelper når det gjelder å ha tro på hva som er mulig for meg å gjøre i jobben.
– Etter hvert som årene går, er det jo også sånnat man blir mer lydhør, fortsetter Ingrid. – Jeg tror på frihet for alle, alle må få gjøre som de vil. Vi er alle mennesker uansett om vi er konge eller hattemaker, men når du ringer til meg for å få veiledning, så hør godt etter hva jeg sier. Jeg sier det nemlig som det er. Det beste er å forholde seg til det i stedet for å prøve og skyve ting unna. Det hjelper ikke, avslutter Ingrid Frøiland.
Kilde: Denne artikkelen har stått på trykk i bladet Medium.
Kjøp ringeminutter via veiledertjenesten.no.
